Vann- og avløpsgebyr for borettslag og sameier
Et borettslag eller sameie faktureres samlet for hele eiendommen. Er arealet kommunen stipulerer på for høyt, blir regningen for stor — år etter år. For store boligselskap kan det utgjøre betydelige beløp.
Hvorfor borettslag og sameier ofte betaler for mye
Når eiendommen ikke har vannmåler, beregner Oslo kommune et antatt forbruk ut fra bygningenes bruksareal (BRA), ganget med en stipuleringsfaktor på 1,1. Jo høyere areal kommunen legger til grunn, desto høyere blir gebyret. For et borettslag med mange bygg summeres arealet, og en feil som ville vært liten for en enkelt bolig blir fort stor når den ganges opp over hele laget.
Bruksarealet hentes fra matrikkelen — det offisielle eiendomsregisteret. Problemet er at registeret ikke alltid stemmer, og at enkelte arealtyper ikke skal være med i grunnlaget i det hele tatt.
Garasje, boder og tekniske rom skal ofte holdes utenfor
Dette er den vanligste kilden til at borettslag og sameier overbetaler. I Oslo skal innvendig garasje som hovedregel registreres som «BRA annet», som er fritatt for vann- og avløpsgebyr. Likevel ser man at garasjeareal, utvendige boder og tekniske rom i noen tilfeller er regnet med i arealgrunnlaget. Forbruket av vann i en garasjekjeller er minimalt — så hvis dere betaler vann- og avløpsgebyr for dette arealet, er det verdt å se nærmere på.
Feil i matrikkelen er vanlig
Mange bygninger har feil eller mangelfulle arealopplysninger i matrikkelen, ofte fordi de ble registrert før matrikkelen ble etablert i 2009. Siden kommunens fakturering følger matrikkelen, forplanter en slik feil seg direkte til gebyret. For eldre borettslag er dette særlig verdt å undersøke.
Slik kontrollerer styret grunnlaget
- Finn arealet på fakturaen: se linjen «Vanngebyr etter areal/stipulert». Tallet i m² er arealet kommunen bruker.
- Be Vann- og avløpsetaten om det fullstendige beregningsgrunnlaget — hvilke bygg og arealtyper som inngår.
- Bestill matrikkelbrev for eiendommen (gårds- og bruksnummer) for å se offisielt registrert BRA per bygning.
- Sammenlign de to: avviker kommunens areal fra det som faktisk skal medregnes, kan dere ha grunnlag for å klage og kreve retting.
Vannmåler som alternativ
Flere borettslag og sameier installerer vannmåler og betaler for faktisk forbruk i stedet for stipulert areal. Det kan lønne seg, særlig der det er få beboere per kvadratmeter, eller der arealgrunnlaget er høyt. Uansett bør dere først kontrollere om dagens arealgrunnlag er riktig — feil dere ikke retter, følger med videre.
Hva dere kan klage på — og ikke
Dere kan klage på at gebyret er feil beregnet for eiendommen, for eksempel at arealet er for høyt. Det er et enkeltvedtak med klagerett. Det dere ikke kan klage på, er selve satsene — kronebeløpet per kubikkmeter — som er fastsatt i kommunal forskrift. Vi sjekker hvilken kategori saken deres havner i før dere bruker tid på den.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan beregnes vann- og avløpsgebyret for et borettslag i Oslo?
Uten vannmåler stipulerer Oslo kommune forbruket ut fra bygningenes bruksareal (BRA), multiplisert med en faktor på 1,1. Borettslaget faktureres samlet for hele eiendommen. Er det registrerte arealet for høyt, betaler laget for mye hvert år.
Skal garasje regnes med i arealet for vann- og avløpsgebyr?
I Oslo skal innvendig garasje som hovedregel registreres som «BRA annet», som er fritatt for vann- og avløpsgebyr. Er garasjeareal likevel regnet med i grunnlaget, kan borettslaget ha betalt for mye.
Kan vi klage på vann- og avløpsgebyret?
Dere kan klage på at gebyret er feil beregnet for eiendommen — for eksempel feil areal. Selve satsene (kroner per kubikkmeter) er fastsatt i forskrift og kan ikke påklages av den enkelte.
Hvor langt tilbake kan vi kreve tilbakebetalt?
Utgangspunktet er tre års foreldelse, men i enkelte saker er det gitt tilbakebetaling lenger tilbake. Dette må vurderes konkret av en jurist.